BARNAS EGNE KREMOSTER
Målet med denne aktiviteten er å gi barna positive opplevelser med å delta i matlagingen, samtidig som de får eksperimentere med ulike smaker. Når vi involverer barna i matlagingen, gir vi barna erfaringer med hvor maten kommer fra. Samtidig gir vi barna en trygg og positiv opplevelse med å kjenne, smake og lukte på ulike råvarer.
La barna lage sin egen kremost av yoghurt!
Har dere prøvd å lage deres egen ost før? Det er faktisk ganske enkelt. Sammen med barna kan dere eksperimentere dere frem til mange ulike smaker. Kanskje finner dere en ny favorittkombinasjon? I denne aktiviteten får barna kjenne, smake og lukte på kremosten og råvarene, før de rører ulike råvarer inn som smakstilsetninger i kremosten.
Forberedelser
- Før dere starter å lage kremosten, må yoghurten settes til avrenning. La gjerne barna være med på forberedelsene.
- Finn frem bolle, dørslag, et tynt klede og yoghurt.
- Sett et dørslag over en bolle og legg et tynt klede i dørslaget. Barna heller så yoghurten oppi kledet.
- Sett bollen med dørslaget og yoghurten i kjøleskapet.
- La yoghurten stå og renne av seg i 2-12 timer. Jo lengre avrenningstid, desto fastere blir kremosten.
- Finn frem en skål og skje til hvert barn, samt sleiv, skjærebrett og kniver.
Gjennomføring
- Alle vasker hendene før dere setter i gang.
- Hent frem den avrente yoghurten fra kjøleskapet.
- Vis barna hvordan yoghurten er nå, og hvor mye vann det er i bollen. De barna som ønsker får kjenne, lukte og smake på yoghurten og den avrente væsken.
- Del så ut en liten kremostmasse til hvert barn. Bruk sleiven til å få kremosten over fra kledet til barnas skåler.
- Sammen med barna finner dere frem råvarene dere ønsker å bruke som smakstilsetninger i kremosten.
- Barna skreller, kutter og river de ulike råvarene, og legger dem i ulike skåler. Snakk med barna om de ulike råvarene, og send skålene med de ulike smakstilsetningene rundt i barnegruppen. Oppfordre gjerne barna til å kjenne, smake og lukte på de ulike råvarene, før de velger hvilke de vil blande inn i sin kremost.
- Barna bestemmer selv hvilke smakstilsetninger de vil ha i sin kremost, og blander inn råvarene med en skje.
- Oppfordre gjerne barna til å smake og lukte på kremosten underveis, før de blander inn noe nytt. På denne måten får barna erfare hvordan smakene kan endres når de kombineres. Barna kan også smake på hverandres kremoster.
- Bruk gjerne den ferdige kremosten til lunsjmåltidet, for eksempel på en brødskive.
Samtale med barna
Før og under aktiviteten kan dere snakke med barna og reflektere rundt sansene, smaker og de ulike råvarene dere bruker.
-
- Hvilke fem sanser har vi? (se, høre, kjenne, lukte, smake)
Hvordan har vi brukt de ulike sansene for å lage kremosten? - Hvordan smaker kremosten? Snakk gjerne om de fem ulike grunnsmakene: søtt, surt, salt, bittert og umami (en aromatisk smak, som vi finner i f.eks tomater, sopp, parmesan og soyasaus).
- Hvordan smaker de ulike råvarene?
- Hvilken kremost liker dere best? Hva er det dere liker ved denne?
- Hvilke råvarer valgte du å ha i din kremost?
- Hvilke fem sanser har vi? (se, høre, kjenne, lukte, smake)
Tips
- Prøv de hjemmelagde kremostene deres på nystekte skiver av havregrynsbrød eller bruk osten som fyll i grove horn.
- Bruk gjerne frukt.no for å lese mer om de ulike typene urter, grønnsaker eller bær dere bruker.
- Dra på sanketur og plukk deres egne råvarer til å smakstilsette og pynte kremostene med, som blåbær, villbringebær, løvetann eller rødkløver.
- Dere kan også lage smør av kremfløte. Enten visper dere den, eller har den over i et Norgesglass med lokk og rister den. Her kan barna riste glasset på rundgang, for dette tar tid. Smøret er ferdig når kremfløten har skilt ut kjernemelken og blitt en fast masse. Husk å sile av kjernemelken. Smak til med friske urter eller grønnsaker, som gressløk, basilikum, hvitløk eller chili.
HVA SIER RAMMEPLANEN?
Barna skal få innsikt i matens opprinnelse, produksjon av matvarer og veien fra mat til måltid, og barnehagen skal legge til rette for at måltider og matlaging bidrar til måltidsglede, deltakelse, samtaler og fellesskapsfølelse hos barna. Gjennom medvirkning i mat- og måltidsaktiviteter skal barna motiveres til å spise sunn mat og få grunnleggende forståelse for hvordan sunn mat kan bidra til god helse.
Flere aktiviteter
SANSELEK – En råvare i fokus
Målet med denne aktiviteten er å la barna bli bedre kjent med sansene sine og øve på å sette ord på egne smaks- og sanseerfaringer. Barna blir også bedre kjent med ulike råvarer som er bra for kroppen. Aktiviteten gir barna mulighet til å være nysgjerrige på maten de spiser og utvikle matmot. Det kan også gjøre at de utvider repertoaret sitt av mat som de liker og ønsker å spise.
SMAKSTREET
Her får barna utforske, smake på og bli kjent med forskjellige råvarer som er bra for kroppen. Med smakstreet kan vi legge til rette for engasjement og nysgjerrighet rundt det å spise variert, og motivere barna til å smake på nye råvarer, slik at treet vokser og utvider seg over tid – kanskje til en hel jungel!
KIMS LEK
Målet med denne aktiviteten er å gi barna et større ordforråd når det kommer til mat. Aktiviteten er en fin introduksjon til matlagingen i barnehagen, og gir barna muligheten til å øve seg på nye ord og uttrykk samtidig som de blir kjent med ulike råvarer og kjøkkenredskaper. Det kan gjøre dem tryggere til å smake på nye matvarer og delta i matlagingen i barnehagen.
RESTEFEST
Målet med denne aktiviteten er å gi barna positive erfaringer med å delta i matlagingen. Barna får også en begynnende forståelse for hvorfor vi bør kaste mindre mat, samtidig som de får konkrete erfaringer med hvordan vi kan redde matrester fra å bli kastet. Slik kan barn også bli endringsagenter som også påvirker andre rundt seg til å bli matreddere.