SØPPEL, FORSVINN!
Målet med denne aktiviteten er å gi barna erfaringer med hvordan vi kan ta bedre vare på naturen og kloden vår. Barna lærer om søppel i naturen og hva som skjer når det blir liggende. Barna får også erfaringer med hvilke konsekvenser handlingene vi gjør i dag har for fremtiden. Det kan bidra til et engasjement for å ta vare på naturen.
La barna utforske hva som skjer med søppelet!
Søppel i naturen skaper store problemer for mennesker, dyr og miljø, og mye av avfallet tar lang tid å bryte ned. Ulike typer avfall har ulik nedbrytingstid, slik som en plastflaske kan bruke 500 år – mens et bananskall bruker omtrent to måneder. Ta med barna og eksperimenter med hvordan ulike typer avfall brytes ned i naturen.
Forberedelser
- Snakk sammen om aktiviteten i personalgruppen. Tenk over hvor mye dere ønsker å gjøre ut av aktiviteten. Har dere et egnet sted i barnehagens nærområde hvor dere kan begrave avfallet? Dere kan eventuelt bruke pallekarmer eller store bøtter som dere fyller med jord.
- Samle avfall av ulike typer materialer, og legg det i en eske eller kurv. Snakk sammen med barna om hvorfor dere skal samle på avfall, og hva dere skal gjøre med det. Selve matavfallet samler dere samme dag (eventuelt dagen før), slik at det ikke er muggent når dere skal bruke det.
Gjennomføring
- Snakk sammen med barna om avfall i naturen og hvordan de tror det påvirker naturen vår.
- Ta med avfallet og la barna hjelpe til med å grave groper til hver type avfall – ha én grop for plastikk, én for metall, én for papir og én for matavfall. Gropene trenger ikke å være så dype, men nok til å romme avfallet.
- La barna legge avfallet av samme materiale ned i samme grop, som yoghurtbeger i plast-gropen og melkekartongen i papp-gropen.
- Ta bilder av hvordan avfallet ser ut, før dere dekker til gropene med jorden dere først gravde opp.
- Sett en markeringspinne, flagg eller lignende ned i jorden i hver grop. Noter også eller ta bilder av hvor dere har begravd avfallet, slik at dere husker hvor gropene er. Husk at markeringen kan bli borte.
- La avfallet få ligge uberørt en lang stund, gjerne 2-4 måneder, før dere graver opp avfallet igjen. Tell gjerne ned ved å krysse av i en kalender, slik at barna ikke glemmer aktiviteten.
- Sammenlign det dere graver opp med bildet av hva dere gravde ned.
- Husk å ta med alt avfall tilbake til barnehagen, og vask, tørk og kildesorter avfallet.
Samtale med barna
Før og under aktiviteten:
- Hva tror barna vil skje med avfallet? Skriv gjerne ned noen stikkord, for å sammenlikne hva barna tror med hva barna ser når de graver det opp.
- Hva kan vi gjøre for å forhindre at avfallet havner i naturen?
Når dere graver opp avfallet:
- Hvilke typer avfall er borte? Hva ligger igjen?
- Hva har skjedd med avfallet?
- Hva er forskjellen på det avfallet vi gravde ned, og det vi ser nå?
- Hvor skal avfallet egentlig kastes?
Tips
- Bruk bildene dere tok av avfallet dere gravde ned til å lage en plakat om nedbryting av avfall, og skriv ned stikkordene fra samtalen med barna om hva de tror kommer til å skje. For eksempel ta et bilde av et yoghurtbeger, og skriv under hva barna trodde ville skje med det – og hva som faktisk skjedde.
- La barna lage sine egne skattekart over stedet dere gravde ned avfallet. Husk å ta bilder så dere husker hvor gropene er. Husk å lagre skattekartene sammen med bildene som blir tatt.
- Kombiner gjerne aktiviteten med Søppel i naturen og Søppelforskning – Hva er jeg laget av?.
HVA SIER RAMMEPLANEN?
Barna skal få kjennskap til naturen og bærekraftig utvikling, og utvikle respekt og en begynnende forståelse for hvordan de kan ta vare på naturen. Barnehagen skal legge til rette for mangfoldige naturopplevelser og bruke naturen som arena for lek, undring, utforsking og læring. Barnehagen skal også synliggjøre naturfenomener og reflektere sammen med barna om sammenhenger i naturen.
Flere aktiviteter
KIMS LEK
Målet med denne aktiviteten er å gi barna et større ordforråd når det kommer til mat. Aktiviteten er en fin introduksjon til matlagingen i barnehagen, og gir barna muligheten til å øve seg på nye ord og uttrykk samtidig som de blir kjent med ulike råvarer og kjøkkenredskaper. Det kan gjøre dem tryggere til å smake på nye matvarer og delta i matlagingen i barnehagen.
DYRKING I VINDUSKARMEN
Målet med denne aktiviteten er å gi barna erfaringer med hvor maten vi spiser kommer fra. Barna lærer hvordan frø spirer og gror, og alle ressursene som er i sving for at frøet skal bli til en plante vi kan spise. Det gir gode muligheter for mestringsfølelse, og kan bidra til naturglede og engasjement for å ta vare på naturen.
BLI EN BRØDREDDER
Målet med denne aktiviteten er å gi barna positive erfaringer med å delta i matlagingen. Barna får også en begynnende forståelse for hvorfor vi bør kaste mindre mat, samtidig som de får konkrete erfaringer med hvordan vi kan redde tørt brød fra å bli kastet. Slik kan barn også bli endringsagenter som også påvirker andre rundt seg til å bli matreddere.
RESTEFEST
Målet med denne aktiviteten er å gi barna positive erfaringer med å delta i matlagingen. Barna får også en begynnende forståelse for hvorfor vi bør kaste mindre mat, samtidig som de får konkrete erfaringer med hvordan vi kan redde matrester fra å bli kastet. Slik kan barn også bli endringsagenter som også påvirker andre rundt seg til å bli matreddere.