Høytidsmåltider
Et høytidsmåltid gir barna mulighet til å bli kjent med ulike matkulturer og tradisjoner, og reflektere over betydningen av mat og måltider i ulike høytider.
La barna utforske høytidsmåltider!
Hva er det som skiller et høytidsmåltid fra andre måltider vi har i hverdagen? Er det maten vi spiser, hvordan bordet er dekket eller måten maten blir servert på? Kanskje er det en kombinasjon av disse, eller det kan være noe helt annet. Ved å ha et høytidsmåltid i barnehagen, kan dere sammen med barna reflektere rundt måltidets rolle i ulike høytider.
Forberedelser
- Snakk sammen om aktiviteten i personalgruppen. Tenk over hvilke fasiliteter og kapasitet dere har og hvor mye tid dere vil bruke.
- Snakk med barna om aktiviteten og la de være med å bestemme hva som skal lages, og hvordan måltidet skal gjennomføres. Skal noen være vertskap, og vil dere invitere andre enn de i barnehagen, f.eks. foreldre, besteforeldre eller de på et aldershjem i nærheten? Skal dere ha et langbord eller buffet?
Gjennomføring
- Dere kan gjennomføre aktiviteten på ulike måter. Her er to eksempler:
- La barna få oppgaver tilpasset sin alder. De yngste kan lage pynten til bordet, mens de eldre barna er med å bestemme hva som skal lages og serveres, og kan være med i tilberedningen av måltidet.
- Alle barna er med både på å lage pynt, bestemme hva som skal lages og serveres på julebordet, påskelunsjen eller det høytidsmåltidet dere har valgt, og deltar i tilberedningen av måltidet.
Ta dere gjerne god tid til å lage pynten i forkant av høytidsmåltidet. Det kan være å lage påskekyllinger, tørke og presse løv på høsten, eller lage julepynt som bordet kan pyntes med.
Samtale med barna
Før og under aktiviteten kan dere snakke med barna om høytiden dere skal markere, høytidsmåltider og de råvarene dere skal bruke i måltidet.
- Hva er forskjellen på et hverdagsmåltid og et høytidsmåltid?
- Hvilke høytider pleier dere å markere?
- Hvilken rolle spiller mat og måltid i ulike høytider og tradisjoner? Er det for eksempel noe spesielt dere vanligvis spiser til jul, påsken eller på høsten?
- Hvordan kan mat og måltider bidra til fellesskapsfølelse?
- Hvorfor er tradisjonell julemat forskjellig i ulike deler av landet og i ulike land?
- Hva vil det si å være vertskap og gjest?
Tips
Bruk kunnskapen og kompetansen som finnes i personalet, og involver gjerne foresatte i prosjektet. Har noen tradisjoner i sin familie som de kunne tenke seg å fortelle om? Kanskje er det en foresatt som er skikkelig god på å lage tradisjonsmat fra sin kultur som kan dele dette?
Tenk bærekraftig når dere lager bordpynt. Har dere materialer som kan gjenbrukes? Eventuelt fine steiner, pinner, kongler eller løv? Eksempelvis kan dere lage julenisser av kongler. Her er det bare å slippe fantasien løs!
- Lag en buffet i barnehøyde. Da når alle det de vil ha, og det kan bidra til enda større eierskap for barna.
Hva sier rammeplanen?
Barna skal få innsikt i matens opprinnelse, produksjon av matvarer og veien fra mat til måltid, og barnehagen skal legge til rette for at måltider og matlaging bidrar til måltidsglede, deltakelse, samtaler og fellesskapsfølelse hos barna. Personalet skal også gi barna kjennskap til og markere merkedager, høytider og tradisjoner, og bidra til at barna opplever glede og stolthet over egen kulturell tilhørighet.
Flere aktiviteter
KAFÉ
Målet med denne aktiviteten er å gi barna positive måltidsopplevelser. Når barna får ta del i forberedelsene og gjennomføringen av måltider i barnehagen, gir vi barna rom til å oppleve både mestring, tilhørighet og fellesskap. Ved å gjennomføre måltidet som en kafé får barna oppleve en annen måltidssituasjon enn den de er vant til, og de kan oppleve glede i det å lage eller servere mat til andre.
LUKT- OG SMAKSKALENDER TIL JUL
Målet med denne aktiviteten er å la barna bruke sansene sine for å utforske og bli kjent med juletradisjoner. Barna skal få en trygg og positiv opplevelse av det å smake og lukte på ulike råvarer. Ved å bruke alle sansene for å utforske maten kan barna bli bedre kjent med egne smakspreferanser og bli tryggere på å smake på nye matvarer. Etter hvert kan også barna utvide repertoaret sitt av mat som de liker og ønsker å spise.
BLI EN BRØDREDDER
Målet med denne aktiviteten er å gi barna positive erfaringer med å delta i matlagingen. Barna får også en begynnende forståelse for hvorfor vi bør kaste mindre mat, samtidig som de får konkrete erfaringer med hvordan vi kan redde tørt brød fra å bli kastet. Slik kan barn også bli endringsagenter som også påvirker andre rundt seg til å bli matreddere.
Grønn fargefest
Målet med denne aktiviteten er å gi barna positive opplevelser med frukt og grønt, slik at de kan lære seg å like – og bli glad i – flere matvarer som er bra for kroppen. Frukt og grønt er viktig for helsen, og noe vi alle kan spise mer av. Her kan barnehagen være med på å gi barna et godt grunnlag for gode matvaner. Ved å ha fokus på råvarenes farge, kan barna bli bedre kjent med nye råvarer fra et nytt perspektiv og lære at det er bra for kroppen å spise variert med mat i ulike farger.